Festivalen varte fra 8–15 mai, dvs. fredagene var reisedager så selve turneringen startet lørdag med finaler den påfølgende torsdagen.

Vi ankom fredag ettermiddag og da var det fullt av unge og gamle snookerspillere over alt. Jeg måtte fylle ut et skjema for hver turnering jeg skulle delta i. De tre var ”under 16” turnering, ”under 20” turnering og ”åpen klasse” for alle alder, proffe som amatører. Vi fikk utdelt vårt lille ”chalet” som var iskaldt, men med et lite kjøkken/stue, soverom og bad. Her skulle jeg være en hel uke og gledet meg stort.  

Kl. halv ti på kvelden var det trekning i alle turneringene. Totalt var det ca 300 påmeldte spillere, så det tok litt tid. Vi skrev ned navnene på de spillerne jeg skulle møte, men de var selvsagt helt ukjente.

Min første match var i ”under 16”. Fredag kl.12.45 skulle jeg møte Declan Briston, 15 år. Han hadde spilt på Pontins flere ganger tideligere og var vel kjent med systemet. Det var ikke jeg!

Alle som skulle spille matcher på det klokkeslettet, ble samlet i et ganske lite rom hvor John satt bak et bord og ropte opp alle navnene. John var en skikkelig gammel mann som hadde jobbet med snooker på Pontins siden 1976.

Han satt med lange håndskrevne lister og hadde full oversikt gjennom hele uka om hvem som ble slått ut i hvilke matcher etc.

 Mikael 3.jpg

Det var utrolig fine snookerbord på Pontins. 16 stk totalt, 8 stk i separate rom, og 2 litt større saler med 4 bord i hver. De var oppvarmet og i helt super stand! Har aldri spilt på noe liknende.

Jeg hadde ikke anledning til å prøve bordene før første mach, så det var veldig uvant! Jeg var skikkelig nervøs, nesten så jeg skalv og fikk ikke til så mye. Tapte 2 – 0 og var dessverre ute av den turneringen som jeg hadde størst forhåpninger til. Etterpå tenkte jeg at det var veldig uheldig at jeg startet med match i akkurat den turneringen, men sånt kan man jo ikke gjøre noe med.

 Mikael 5.jpg
Totalt påmeldte var 25 stk. Og finalen ble spilt torsdag kl.15.00 mellom Jamie Clark og Elliot Slessor. Jamie vant 3 – 1, velfortjent. Han var en av de eldste i turneringen og fyller nok 16 i løpet av året. Elliot var ca 13 år.

Begge var veldig gode, men en velfotjent seier til Jamie!

Neste match for meg var kl.21.05 samme dag i turneringen ”åpen klasse”. Nå følte jeg meg litt mer mer komfortabel, visste hva jeg gikk til. Motstanderen het Doink Godden og var 19 år. Følte fort at jeg hadde mye mer kontroll over denne matchen. Det var ikke dommere tilstede så tidelig i turneringene, men det satt en på tribunen antagelig fordi det var så sent. Det ble jeg glad for etter hvert, for midt i første parti kom tre av Doinks kompiser og begynte høylytt å heie på han. Dommeren viste dem bort med en gang, og til tross for protester, måtte de gå ut. Jeg vant første parti og følte meg fortsatt ovenpå.

Men nå virket det som Doink våknet og skjerpet seg og da fikk han overtaket i neste parti og vant det. I denne turneringen ble det spilt først av fem. Nå stod det 1 – 1. Kompisene til Doink kom tilbake og fikk klar beskjed fra dommeren om å være stille ellers måtte de gå ut igjen. Det ble nok en avbrytelse, men jeg klarte å holde fokus på det jeg skulle, og vant neste parti. Nå stod det 2 – 1 til meg. Tok jeg neste parti, hadde jeg vunnet!  Mikael 1.jpg

Det begynte å bli sent og jeg begynte rett og slett å bli ganske trett. De andre matchene i rommene ved siden av ble avsluttet og lysene slukket, og tilsutt var det bare oss igjen. MEN, jeg klarte det, og vant 3 – 1!! Det var en utrolig følelse, jeg var lykkelig og stuptrøtt! Fikk til og med komplimenter av dommeren etterpå for å ha opptrådt voksent og profesjonelt når hun måtte vise ut tilskuere. Jeg var videre i ”åpen klasse”, den turneringen som jeg var sikker på å ryke ut av tidlig.

Søndag hadde jeg ingen matcher. Fikk sett mange gode spillere, og en del som ikke var fullt så gode. Oppserverte Nigel Bond og Stuart Bingham, begge stilte i ”åpen klasse”. Fant også et treningsrom med fire snookerbord, så jeg fikk trent en stund. Her kostet det 1 pund for 20 min, så jeg brukte en del pund der!

Mandag morgen kl.11.30 var min neste match. Skulle møte Shane Castle i ”under 20 turnering”. Da navnet hans ble ropt opp, var det ingen som svarte. Jeg ble sittende og vente i 45 min inntil John sa jeg hadde vunnet matchen på walk-over. Litt surt, men ingenting å gjøre med. Neste match for meg i den turneringen var tirsdag kl.13.30.

Jeg hadde ny match i ”åpen klasse” kl. 16.30 mandag, så jeg gikk og trente og forberedte meg .

Motstanderen het Danny Duane og var utrolig god! Skjønte fort at jeg ikke hadde noen muligheter til å slå han, så jeg konsentrerte meg om hvert enkelt støt og fikk til en del, men han vant 3 – 0, og det var vel fortjent.

Tirsdag kl.13.30 skulle jeg spille ny match i under 20 turneringen . Motstanderen het Jack Cullighan og var nok 20 år. Jeg hadde overtaket i første parti og vant det ganske greit. Hadde tro på at jeg kunne klare å vinne denne matchen, men så virket det som Jack våknet i neste parti, og hadde en break på 85 og vant selvsagt det partiet. Men så mistet han piffen igjen, neste parti var veldig jevnt, men jeg tapte knepent dette også.

Neste parti var utrolig jevnt, jeg trodde jeg skulle klare å vinne det, men bommet på brun ball og tapte! Det var skikkelig surt og jeg var utrolig skuffet. Vi snakket om det etterpå, og jeg vet det har med turneringserfaring å gjøre, og kanskje litt med alder. Men surt var det uansett.

 Mikael 6.jpg

Nå var jeg slått ut av alle turneringene, og trodde ikke det ble mer spilling på meg. Men så oppdaget vi at hver kveld ble det spilt Flyersturneringer som man kunne melde seg på dagen før. Det var maksimalt 64 stk som kunne delta og trekning ble foretatt på formiddagen på selve turneringsdagen. Turneringen startet kl.21.30 på kvelden. Jeg skulle møte Zac Richardson, han var noen og tyve år gammel.         

Nå var nervene og presset borte og jeg spilte mitt beste parti i denne uken. Vant overlegent, men ble slått til slutt 1-2. Trodde det var best av fem, spurte før vi startet og Zac bekreftet det, men da det stod 1-1, sa han plutselig av det var best av tre. Det ble jeg litt satt ut av.

I løpet av disse dagen fikk jeg meg en god venn som het James. Vi var like gamle og like ivrige spillere. Han var fra Blackpool og moren hans drev en snookersalong der. Heldiggris!!!

Onsdag formiddag inviterte James og morens hans meg med til en by som het Rail, like ved Prestatyn. Der var det en snookersalong, og vi fikk spilt i noen timer. Han var et hyggelig bekjentskap, hadde vært på Pontins flere ganger. Han skulle tilbake i høst og også på ”Junior Festival” til neste vår. Jeg håper også å kunne reise tilbake, det er her det skjer og her får jeg den truneringstreningen som jeg trenger.

Synes egentlig jeg er helt på høyden med mine jevngamle ”kolleger”. Det var godt å oppdage.

Trener hardere enn noen gang og gleder meg til å møte Curtis i sommerferien for en ukes treningsleir!

Turen har vært veldig lærerik for meg, og jeg ser frem til neste gang!

Snooker hilsen fra Mikael

PS. Stuart Bingham vant 4 – 0 mot Matt Caoch i åpen klasse, men Nigel Bond ble slått ut tidelig!