Qualifier i Phoenix AZ, 9-10. Februar 2008

Etter noen års pause fra sirkuset i Statene, var det på tide å kritte kø’en, pakke kofferten og dra på ”Norge-er-ikke-hovedstaden-i-Sverige” tur igjen. (no affence :-).

For de som ikke er helt kjent med hvordan systemet fungerer i USA, skal jeg gi en kort forklaring:
Womens Professional Billiard Association, WPBA, er hoved touren i Statene for kvinner. De arrangerer 8 Tour-stops over hele USA hvert år. Det er et lukket felt på 64 deltakere i hver turnering. De 32 beste på rankingen ved begynnelsen av hvert år er garantert plass en hel sesong. Resten er satt av til vinnere av kvalik turneringer og wild cards. Er det fortsatt noen ledige plasser går de nedover rankingen til det er fullt.

Under WPBA er det en masse regionale Tourer. Disse holder til i de forskjellige statene rundt omkring i landet. F.eks; The Northeast Tour i New York- området, The Hunter classic Tour I Texas ol. Dette er selve gras-rota til WPBA, og det er disse regionale turneringene som holder kvalik turneringer.

Siden det nå er en stund side jeg spilte i WPBA, er jeg ute av ranking systemet. Derfor må jeg begynne fra scratch igjen. Så målet mitt for denne sesongen er å vinne så mange kvaliker som mulig, og prøve å sanke nok poeng til å være blant de 32 beste før 2008 er slutt. 

Så ni år etter at jeg tok jomfruturen over dammen, er jeg nå tilbake igjen for runde to. Jeg kan vel med sikkerhet si at jeg er en my bedre biljardspiller på alle plan enn den gang. Men likevel må jeg innrømme at jeg har vært veldig nervøs og spent på om nivået mitt holder mål. For selv om jeg har hatt noen år å utvikle meg på, så har også alle andre det. Men det er bare en måte å finne det ut. Og det er som Trick Wiik alltid sier; ”hopp inn i skiten”, så får man se om man ennå står oppreist når kruttrøyken legger seg.                                                   

Phoenix i Arizona var første stopp. Arizona Womens Billiard Tour var arrangør, The Metro Sportz bar var stedet. Salongen hadde 10 9-fots bord, ca 20 7-fots bord, 10 dartbaner og en bar som var på størrelse med en liten norsk Pub. 33 kvinner stod på startstreken, distanse 7, annethvert brekk og dobbelt cup helt ut. ( Dvs. at den spilleren som kommer til finalen fra tapersiden må vinne to ganger for å gå av med seieren).

Selv om formen min var heller dårlig første spille dag med feber og en mage som ikke heiet på mitt lag, gikk det forholdsvis greit. Vant de to første kampene uten større problemer. Det var litt uvant å spille i ”ørken byen” pga veldig tørr luft. Noe som gjør at det spretter veldig i vantene og kulene ruller i noe som føles som evigheter før de stopper. Men etter hvert fikk jeg kontroll på den hvite kula. Det var først i den tredje matchen at det ble litt hardere motstand. Da spilte jeg mot Holly Sholes, en tidligere WPBA spiller. Vi fulgte hverandre til 3-3. Men etter noen safe dueller stakk jeg i fra og vant til slutt 7-3.

Så var heldigvis dagen ferdig. Jeg gikk rett hjem på hotellrommet og sov i 12 timer. På søndag var feberen borte og formen tilbake. Solen skinte og jeg plukket appelsiner fra trærne på vei til salongen.

Første match gikk veldig greit. Fransk fødte Edwidge Cavanna måtte se seg slått med 7-1. Det gikk ikke så verst i neste match mot Kristin Haney heller. Jeg var i dytten og kjørte en smultring på henne. Dermed var jeg i finalen og fikk en liten pause mens det skulle avgjøres hvem som skulle bli min motstanderen. Til slutt ble det klart at det var Justine Bishop som trakk det lengste strået. Hun hadde noe overraskende slått både Susan Mello og Holly Sholes. 

Men i finalen ble det stopp. Jeg spilte bra og vant komfortabelt 7-1. Dermed ble den første WPBA deltagelsen sikret for i år.

Det smakte ekstra godt å vinne denne turneringen. Det gir en god start på året og en liten bekreftelse på at jeg er i rute. Er ganske fornøyd med spillet mitt igjennom hele turneringen, selv om jeg ikke ble satt under alt for mye press. Jeg møtte mange trivelige biljard interesserte mennesker i alle aldere, de fleste nye, noen kjente. Kort sagt; denne helgen var det fint å være norsk i Phoenix. Så får vi se om det er like bra å være norsk i Austin Texas neste helg.

Line