Idrettstingets sammensetning
Idrettstinget er sammensatt med like mange representanter fra idrettskretser og særforbund (75 til hver fløy). De 19 idrettskretsene har fra tre til fem representanter hver. Ca. 70 % av de 54 særforbundene har kun en representant hver, og det største særforbundet (Norges Fotballforbund) har fire representanter.
 
All aktivitet er i særforbundene
All aktivitet i norsk idrett organiseres i særforbundslinjen. Særforbundene har alle rettigheter for sine idretter i Norge, og det overordnede ansvar for utøvelse og utvikling av all aktivitet – både topp og bredde. Idrettskretsene har oppgaver av forvaltningsmessig karakter.
 
Behov for endring

Særforbundene mener at aktivitetslinjen (særforbundene) bør ha flertall på Idrettstinget. Slik det er i Sverige (særforbund ca. 90 %) og Danmark (100 %). Da blir også likevekten mellom idrettskretser og særforbund brutt. Denne likevekten fører i dag til at det øverste organet i norsk idrett ikke blir en arena for debatt rundt de store og viktige idrettspolitiske sakene – slik det burde være. Tinget blir forutsigbart, og preges av interessekonflikten mellom de to fløyene. I boka ”Idrettsdemokrati” (Bernard Enjolras og Ragnhild Holmen Waldahl, 2009) sier forfatterne at maktbalansen fører til organisasjonslammelse. Likevekten medfører også stor avstand mellom paraplyorganisasjonen (NIF) og underliggende ledd. Denne avstanden gjør at det i enkelte tilfeller fattes vedtak på tvers av hele aktivitetslinjens syn.
 
Viktig for oss
Norges Biljardforbund mener at det er meget viktig for idrettsorganisasjonens fremtid at sammensetningen av Idrettstinget endres slik at særforbundene får flertall. Da legges det til rette for et bedre fungerende Idrettsting, og en paraplyorganisasjon som i større grad enn i dag legger til rette for virksomheten i aktivitetsleddene i norsk idrett. Forbundsstyret i Norges Biljardforbund mener at dette arbeidet har stor betydning for den fremtidige virksomheten i våre idretter.
 
Samling om endring til beste for alle
Arbeidet med å få endret sammensetningen av Idrettstinget er ikke de store særforbundenes kamp. I denne saken står særforbundene sammen. Det er heller ikke et angrep på idrettskretsene. Idrettskretsene gjør en viktig jobb i norsk idrett, men kretsenes rolle betinger ikke at de har halvparten av stemmene på Idrettstinget. Når det ikke lenger er balanse mellom fløyene på Idrettstinget, vil den idrettspolitiske spenningen mellom idrettskretser og særforbund bli borte. Det åpner for at idrettskretsene kan få en mer sentral rolle i tilrettelegging for den aktive idretten enn i dag.
 
Spørsmålet om endret sammensetning av Idrettstinget blir hovedsak på Idrettstinget i Oslo i mai. Denne informasjonen legges ut for å gi klubbene i Norges Biljardforbund bakgrunn i saken.